Hva skjer når kraften ikke strekker til?
Undersøk kraftbalansen. Test 50 % og 100 % av normalårsoverskuddet brukt opp, tørrår, europeisk knapphet og importbegrensninger. Se hvilke spørsmål vi må svare på – før vi trekker konklusjoner.
Hva betyr dette for din strømregning?
Scenarioet du har valgt, sammenlignet med normalåret – begge beregnet i samme kraftmarkedsmodell, for de samme værårene.
Hva er med i regnestykket?
- Med: energiprisen i prisområdet ditt fra NVEs åpne prototypemodell JulES (FRAM demo dataset v0.2), vektet etter når på året strøm brukes (målt forbruksprofil, Statnett), omregnet med dagens målte valutakurs fra spotkilden.
- Med (valgfritt): 25 % merverdiavgift.
- Ikke med: nettleie, forbruksavgift, påslag og fastbeløp. De er like i begge tilfeller og endrer ikke forskjellen.
- Ikke med: strømstøtte. Den beregnes time for time over 77 øre/kWh; modellens priser ligger rundt denne grensen, så støtten kan dempe forskjellen. Ikke beregnet ennå.
- Norgespris: Har du Norgespris (40 øre/kWh uten mva. i 2026), endres ikke energiprisen din av scenarioet så lenge ordningen gjelder, opptil 5 000 kWh per måned.
- Usikkerhet: spennet viser laveste og høyeste forskjell blant de beregnede værårene (bare 3 værår så langt). Modellen er en prototype og ikke kontrollert mot målte priser. Ikke NVEs offisielle prognose.
- Forsyningssikkerhet: I scenarioer med kraftmangel kan problemet ikke nødvendigvis løses ved å betale mer. Se «Udekket energi» i simulatoren.
Test et scenario på sekunder
Velg et ferdig stresscenario eller endre hver forutsetning selv.
Kraftsituasjonen i prisområdene NO1–NO5
Trykk på et område. Dra i tidslinjen eller spill av året. Bytt mellom ditt scenario, normalår og verste kombinasjon.
Verste kombinasjon – dette er antatt
◇ HYPOTETISK STRESSCENARIOFlere uheldige forhold samtidig. Hver for seg har de skjedd før; sammen er de et tenkt, ikke spådd, år.
Prøv: endre én bryter av gangen og se hva som hjelper mest i «Gjennom året» under. Fest gjerne dette som scenario A først.
Hvorfor gir modellene så ulike svar for dette scenarioet? →
Usikkerhet: Ukemodellen er kontrollert mot 30 faktiske år (1996–2025). Vårbunnen bommer med 4–5 prosentpoeng i snitt, og i tørre år har modellen i snitt 4 prosentpoeng mer vann om våren enn det faktisk var – mangelen kan derfor komme noe tidligere og bli noe større enn vist. Tallene viser retning og størrelsesorden, ikke en prognose. Modellen er ikke faglig godkjent for å anslå risiko for rasjonering; rasjonering er en myndighetsbeslutning og beregnes ikke.
Hvorfor gir modellene ulike svar?
◆ MODELLBEREGNET · SAMME FORUTSETNINGERDe samme bryterne kjøres gjennom fire regnemåter. De er uenige først og fremst om én ting: når vannet i magasinene skal brukes. Det er et valg, ikke et naturgitt tall.
| Modell | Udekket første år | Magasin etter år 1 | Varig mangel per år lik magasin ved start og slutt | Magasinstrategi |
|---|
Magasinfylling i Norge uke for uke
JulES over hele modellperioden PROTOTYPE
Tre værår kjørt etter hverandre. Magasinet ved slutten av ett år er start for neste. TWh for Norge (NO1–NO5).
| Værår | Tilsig | Tapt i flom/overløp | Vannkraft | Vind og varme | Netto import | Modellert utkoblet forbruk | Magasin start → slutt |
|---|
«Modellert utkoblet forbruk» er forbruk modellen ikke dekker ved utkoblingsgrensen i demodataene. Det er ikke rasjonering; rasjonering er noe myndighetene eventuelt beslutter. Tapet i flom og overløp er høyt i FRAM-demodataene og er under kontroll (se Kilder & metode).
Kontrollrommet
◇ HYPOTETISK · DINE VALGFargene viser retningen fra mindre til større påkjenning – ikke en offisiell fareklasse.
100 % = 15 TWh ekstra forbruk. Ikke det samme som reservert nettkapasitet.
Normalt tilsig ≈ 138 TWh. De tørreste årene (1960, 1969) lå ca. 40 TWh under normalen, en hundreårstørke ca. 49 TWh (NVE).
Antatt knapphet hos naboene. Fjerner inntil 75 % av importmuligheten (forenkling).
Andel av utenlandsforbindelsene (ca. 9 000 MW) som kan brukes til import.
Tenk produksjon fra ny vannkraft, vindkraft, sol eller oppgradering.
Permanent spart energi, ikke effektflytting innenfor samme døgn.
Startnivå i ukemodellen. NVE uke 1: median 67 %, laveste 43 %, høyeste 79 %.
Andel av vannkrafteffekten (33 947 MW) som er ute. Brukes i ukemodellens effektsjekk.
Begrenser eksport (andel av ca. 9 000 MW). Et politisk valg – ikke farget som fare. Lagret vann er ikke automatisk spart eksport.
Konsekvenser av valgene
◆ MODELLBEREGNET · DEMO—
Heuristisk illustrasjon. Ikke sannsynlighet for strømkrise, rasjonering eller utfall.
Hva trekker indeksen opp?
Usikkert: Vektingen mellom faktorene er valgt skjønnsmessig og er ikke kalibrert mot historiske år. Grensene 25, 50 og 75 er indikative, ikke faglige terskler.
Hva betyr dette?
Beregner …
Slik endres årsbalansen
Bidragene er separate størrelser i TWh/år, ikke andeler av samme total.
Viktige skiller
Årsenergi er ikke det samme som forsyningssikkerhet.
Ikke anslått her. Krever budkurver, timeprofiler, flaskehalser og markedsmodell.
Kan ikke utledes direkte av negativ TWh-årsbalanse. Rasjonering er en myndighetsbeslutning og krever modell for effekt og beredskap.
Følges uke for uke i «Gjennom året» under: tilsig, tapping, overløp og minstenivå.
Uke for uke: magasiner, handel og knapphet
Samme brytere, men nå følger modellen vannet og handelen hver uke fra januar til desember.
Magasinfylling gjennom året
Import og eksport hver uke
Regnestykket for ukene med mangel
| Uke | Magasin ved ukeslutt | Forbruk TWh | − Produksjon TWh | − Import TWh (mulig) | = Udekket TWh | Topplast MW | Tilgjengelig MW | Margin MW | Årsak |
|---|
Slik er «tilgjengelig MW» satt sammen
Hva betyr én forutsetning – når alt annet står stille?
Alle forutsetninger rangert etter hvor mye de flytter resultatet
| Forutsetning | Ved laveste verdi | Nå | Ved høyeste verdi |
|---|
Forutsetninger og kilder i ukemodellen
Vis som tabell (52 uker)
| Uke | Magasin % | Tilsig TWh | Forbruk TWh | Produksjon TWh | Netto handel TWh | Udekket TWh | Effektmargin MW |
|---|
Før og etter – med samme forutsetninger synlige
Fest et scenario A, endre glidebryterne og sammenlign med scenario B.
Delingslenken inneholder både A og B når A er festet – andre kan åpne samme scenarioer og endre én forutsetning av gangen.
Hva skjer med strømmen nå?
Alt på denne siden er hentet fra åpne kilder. Hvert tall har tidspunkt, område og kilde. Mangler kilden, vises ingen tall.
Spotpris per prisområde
● MÅLT · DØGNMARKEDSPRISPrisen som gjelder akkurat nå, uten mva., påslag, nettleie og strømstøtte. Velg område for å se døgnet.
Hvor er strømmen dyrest akkurat nå?
Pris gjennom døgnet
Vis som tabell (timepriser)
| Tid | Øre/kWh uten mva. |
|---|
Kilde: Strømpriser levert av Hva koster strømmen.no. Dagens observerte spotpris sier ikke alene hvilket strømprodukt som blir billigst gjennom et helt år.
Magasinfylling
● MÅLT · UKENTLIGKilde: NVE – magasinstatistikk (NLOD). Samlet fylling for Norge og prisområdene – ikke enkeltmagasiner. Publiseres én gang i uka.
Produksjon og forbruk i Norge
● MÅLT · STATNETTHva produserer Norge med akkurat nå?
Norden i samme øyeblikk
| Land | Produksjon MW | Forbruk MW | Netto MW |
|---|
Kilde: Statnett – driftsdata. Øyeblikksverdier i MW. De sier ikke hvor mye energi (TWh) som produseres over året.
Datakildene akkurat nå
Slik gikk siste henting. «Utilgjengelig» betyr at ingen tall vises – appen fyller aldri inn egne verdier.
Norge og naboene akkurat nå
Målt effekt i MW fra Statnett. Geografisk kraftkart er ikke bygget ennå.
Tallene er effekt i MW akkurat da de ble målt. Energi i TWh/år i simulatoren er noe annet, og de to skal aldri leses som det samme.
Flyt per forbindelse
NO3 · Midt-Norge er valgt.
| Forbindelse (fra → til) | MW |
|---|
Kilde: Statnett – driftsdata. Fortegn per forbindelse vises slik Statnett leverer dem (fra første til andre område).
Norgespris eller spotpris?
En pedagogisk sammenligning av energiprisen – ikke et personlig råd om avtalevalg.
Hva koster energien i et tenkt år?
◇ FORENKLET · UTEN STRØMSTØTTERegn på egne forutsetninger. Dette er ikke en historisk sammenligning og tar ikke med strømstøtte, nettleie, påslag eller månedstak.
Kun energi · uten støtte og andre kostnader
50 øre/kWh med mva. · forenklet uten månedstak
Dette må en komplett kalkulator kunne
En ordentlig sammenligning må regne måned for måned og time for time – ikke gjette ut fra et gjennomsnitt.
Hva mangler for en reell sammenligning?
Time-/kvartersforbruk, prisområde, spotpris på riktig tidspunkt, gjeldende strømstøtteregler, Norgespris-regler og månedstak (5 000 kWh for bolig, 1 000 kWh for fritidsbolig), nettleietariffer, påslag, fastbeløp og eventuelle avgiftsunntak.
Kan jeg velge Norgespris her?
Nei. Appen er uavhengig og bestiller ikke avtaler. Bruk den offisielle tjenesten hos Elhub.
Hva med 2027?
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 foreslått 45 øre/kWh uten mva. (56 øre med mva.). Per 6. november 2026 er dette et forslag, ikke et vedtak, og det er derfor ikke lagt inn i regneren. Ifølge NVE må Norgespris bestilles på nytt for 2027. Omtale i Teknisk Ukeblad ↗
Hvor kommer tallene fra?
Målt, beregnet og hypotetisk må aldri blandes sammen.
Tre slags tall
- ● MÅLTObserverte data fra en navngitt kilde: spotpris, magasinfylling, produksjon og forbruk. Vises alltid med tidspunkt og område. Mangler kilden, vises ingenting.
- ◆ MODELLBEREGNETRegnet ut av appens demomodell: årsbalanse, importbehov, udekket energi og stressindeks. Følger av valgene dine og er ikke en prognose.
- ◇ HYPOTETISKDet du selv setter med glidebryterne, og forenklinger som er tydelig merket (for eksempel at tilgjengelig kabelkapasitet kan brukes hele året).
Hva koster strømmen?
Spotpris per prisområde og time, uten merverdiavgift og strømstøtte. Morgendagens priser kommer tidligst kl. 13.
API og vilkår ↗NVE – magasinstatistikk
Ukentlig fyllingsgrad for Norge og prisområdene NO1–NO5, med historisk laveste, median og høyeste for samme uke. Lisens: NLOD.
API-dokumentasjon ↗Statnett driftsdata
Produksjon, forbruk og netto utveksling i MW for Norge og Norden. Flyt per forbindelse vises bare når Statnett leverer gyldige verdier.
Datatjeneste ↗ENTSO-E Transparency
Kraftproduksjon, forbruk, kraftflyt og priser fra europeiske systemoperatører. Krever API-nøkkel og avklarte vilkår før bruk.
Dataplattform ↗NVE – Scenarioer for kraftmarkedet 2026
NVE oppgir et kraftoverskudd på om lag 15 TWh i et normalår. Det er utgangspunktet for simulatoren. Resultatene her er ikke NVE-prognoser.
Rapportside ↗Rapport 37/2026 (PDF) ↗PyPSA-Eur
Mulig fundament for europeisk nett- og kraftmarkedsmodell. Krever faglig kalibrering, historiske data og serverbasert beregning.
Modellens dokumentasjon ↗Avvikskontroll: beregnet – faktisk – avvik – mulig årsak
◆ MODELL MOT ● MÅLTVelg et år. Ukemodellen kjøres med årets faktiske tilsig, forbruk, startmagasin og utenlandskapasitet – uten å røre bryterne – og sammenlignes med det som faktisk skjedde.
| Størrelse | Beregnet | Faktisk | Avvik | Vurdering | Mulig årsak |
|---|
Alle 30 år (1996–2025)
| År | Tilsig (normalt) | Vårbunn målt | avvik | 31.12 målt | avvik | Netto handel målt | avvik |
|---|
Hva kontrollen viser
Kilder og merknader
Områdemodell 3.0 (Norgekartet) – kontroll mot NVE per prisområde
UNDER KONTROLLKartet viser ukemodell 2.0 fordelt på NO1–NO5: tilsig og forbruk etter andeler i NVEs FRAM-datasett, vannkraften styrt mot hvert områdes egen normalkurve (NVE-median), og kraftflyten løst innenfor overføringsgrensene. Uten flaskehalser gir den nøyaktig samme sum som 2.0. Kontrollert mot NVEs målte magasinfylling per område for 2010–2025, med årets faktiske startfylling:
| Område | Vårbunn, snittavvik | Vårbunn, skjevhet | Nyttår, snittavvik | Nyttår, skjevhet |
|---|---|---|---|---|
| NO1 Øst | 5,0 pp | −3,1 | 5,7 pp | +2,6 |
| NO2 Sørvest | 5,5 pp | +2,0 | 6,8 pp | +1,5 |
| NO3 Midt | 7,7 pp | −1,4 | 7,3 pp | +2,1 |
| NO4 Nord | 6,9 pp | −0,5 | 8,6 pp | −0,6 |
| NO5 Vest | 5,1 pp | −2,1 | 4,7 pp | −2,1 |
Snittavvik = RMS av modell − målt i prosentpoeng; skjevhet = gjennomsnittlig modell − målt. Styringsstyrken er valgt på 2010–2017 (vårbunn 4,4 / nyttår 6,1 pp) og kontrollert på 2018–2025 (7,5 / 7,3 pp). Første versjon hadde nyttårsskjevhet på opptil +10 pp (NO3). Ukesnitt skjuler timer med flaskehals; linjegrensene er FRAMs 2025-verdier. Derfor er 2.0 fortsatt hovedmodell i simulatoren, og kartet merkes «under kontroll». Beregnet med test/kalibrer-soner.js.
Prisscenarioer fra NVEs åpne prototypemodell (JulES)
PROTOTYPE · DEMODATAHvert scenario er én kjøring i NVEs åpne kraftmarkedsmodell JulES, via FRAM-demoen, på NVEs FRAM demo dataset v0.2 (systemår 2023, værår 1995–97). Dette er ikke NVEs offisielle kraftprognoser. NVE kaller datasettet forenklet og ikke validert for operativ bruk. Tallene viser hva modellen gir med disse forutsetningene – de kontrolleres mot målte priser før de brukes til mer enn prisboksen.
| Scenario (brytere som avviker fra standard) | NO1 | NO2 | NO3 | NO4 | NO5 | Spenn (NO3) | Beregningstid |
|---|
Metoden i demomodellen
Årsbalanse før handel = 15 TWh − nytt forbruk − tørrårstap + ny produksjon + spart energi. Importbehov = maksimum av null og negativ årsbalanse. Mulig import = tilgjengelig kabelkapasitet × 8 760 timer. Kapasiteten er ca. 9 000 MW (Store norske leksikon) × importtilgang × (1 − 0,75 × knapphet i Europa), samme grunnlag som ukemodellen. Før 07.11.2026 brukte årsregnskapet en oppdiktet grense på 20 TWh/år; den er fjernet fordi den ga andre svar enn ukemodellen for samme scenario. Udekket energi = importbehov minus dekket import. Verken importantakelsen eller stressindeksen er kalibrert mot virkelige kraftmarkedsmodeller.
Stressindeksen er en sum av seks deler: importbehov (inntil 42 poeng), udekket energi (inntil 30), knapphet i Europa (inntil 11), lav magasinfylling (inntil 11), redusert effekt (inntil 12) og begrenset importtilgang (inntil 7). Simulatoren viser hvilke deler som slår ut for hvert scenario.
Fargene på glidebryterne er intuitive retninger. De er ikke offisielle grenseverdier for kraftberedskap. Simulering av faktisk strømpris, effektmangel, rasjonering, strømstans og magasintapping krever en annen og mer avansert beregningsmotor. Den er ikke bygget, og appen viser derfor ingen slike tall.
Ukemodellen
Hele Norge regnes som ett område, uke for uke gjennom ett år. Magasinet følger likningen magasin neste uke = magasin + regulerbart tilsig − vannkraftproduksjon − overløp, med kapasitet 87,4 TWh og et minstenivå på 5 %. Vannkraften følger forbruket: hver uke produseres det som trengs for forbruk og planlagt handel, minus vind, varmekraft og elvekraft, justert med 3 % av avstanden til normalbanen for magasinet (mer vann enn normalt → mer produksjon). 35 % av tilsiget er uregulert elvekraft. Tilsig og forbruk fordeles over året etter målte ukeprofiler (snitt 2010–2025 fra NVE og Statnett). Import og eksport begrenses hver uke av utenlandskapasiteten (ca. 9 000 MW = 1,5 TWh per uke), justert med bryterne. Når import og magasin ikke strekker til, registreres resten som udekket energi (TWh). Effekt sjekkes for seg: anslått topplast (MW) mot tilgjengelig effekt (MW). Tallgrunnlaget fra NVE, SSB og Store norske leksikon og alle antakelser er listet under grafene i simulatoren. Versjon 2.0 er kontrollert mot 30 faktiske år (1996–2025): vårbunnen bommer med 4,4 prosentpoeng i snitt, magasinet ved nyttår med 4,5 og netto handel med 4,0 TWh (versjon 1.3: 8,1 / 9,0 / 9,0). Parametrene er kryssvalidert på halvparter av årene. I tørre år har modellen fortsatt i snitt 4 prosentpoeng for mye vann om våren. Normalåret gir 15 TWh netto eksport og vårbunn 28 % (NVE-median 31 %). Se avvikskontrollen under.
Flomtap i JulES-demoen
I FRAM-demoen er de norske kraftverkene slått sammen til ett magasinanlegg og ett elvekraftanlegg uten magasin per prisområde. Med demoens innstilling havner over halvparten av tilsiget (75 av 142 TWh/år) i elvekraftanlegget. Der kan ikke vårflommen lagres, og i snitt går 15,2 TWh/år tapt. Til sammenligning er faktisk flomtap i normalår oppgitt til ca. 5 TWh for kraftverk over 10 MW (NVE; kilden er under kontroll). Kontrollkjøringer med en annen sammenslåing gir 2–3 TWh tap, og i verste kombinasjon ca. 9 TWh/år mindre varig mangel. Tapet skyldes altså sammenslåingen i demoen, ikke kraftsystemet. Et spørsmål om dette er formulert til FRAM-miljøet i NVE. Prisbiblioteket bruker inntil videre demoens oppsett, merket som prototype.
Målte data
Spotpris, magasinfylling og driftsdata hentes gjennom Kraftlabs egen mellomtjener, som bare videresender tallene fra kilden og lagrer dem kort (spotpris 15 minutter, magasin 30 minutter, Statnett 1 minutt). Svarer ikke kilden, vises siste hentede tall merket med tidspunkt, eller «utilgjengelig». Netto utveksling hos Statnett er positiv ved import og negativ ved eksport; appen skriver alltid ut retningen med ord.
Personvern
Glidebryterne, festet scenario A og valgt prisområde huskes i nettleserens lokale lager på din enhet. Delingslenken inneholder bare scenarioinnstillingene, aldri personopplysninger. Appen bruker EasySatBox' felles besøksteller (Google Firebase): den teller ett besøk per nettleserøkt og hvor mange som er inne nå. Telleren lagrer bare tall og et tidsstempel per økt – ikke navn, scenarioer eller andre opplysninger om deg – og bruker ikke informasjonskapsler.